Sandefjord MC-Klubb ble etablert i 1974 og fikk etter en liten stund sitt ”pilshadde”  emblem som klubben har den dag i dag.

Hvis jeg husker historien noenlunde riktig (dette kan eventuelt bekreftes av Terje Gogstad) så var Terje og Kristin (?) på ferie/tur i Danmark hvor de ble forbikjørt av en motorsykkel. Ved neste bensinstasjon stoppet de og snakket med sjåføren. Han kjørte en Kawa 350 (?) hvor han  hadde bilde av en skilpadde på ryggen. De ble enige om at denne skilpadda gikk som ei ”pil” og derav kom uttrykket ”pilshadde”. På et eller annet vis ble historien gjenfortalt når de kom hjem og en av jentene i klubben tegnet denne ”pilshadda” og den ble tatt i bruk som klubbemblem. Klubben hadde et lokale på Pindsle/Gamle Ravei et eller annet sted men etter en 3-4 år begynte noen av medlemmene å selge motorsyklene  sine og klubben ble innskrenket til noen få medlemmer. Denne kjernen, sammen med en del nyrekrutteringer, fikk i 1977-78 lov til å låne lokale av Sandefjord kommune. Dette var bare en midlertidig løsning, for lokalet var en tidligere skraphandel og tomten og området rundt var blitt regulert til boligformål og skulle bebygges. Dette huset/lokalet som vi da fikset litt opp og hadde som klubbhus gjorde sitt til at medlemstallet steg voldsomt-  opp til 80-90 medlemmer på det meste og samholdet og tur-iveren i klubben var stor. På treff var det veldig ofte en stor gjeng som dro av sted og representerte Sandefjord MC-Klubb godt. Etter ca 8-10 år falt salget av  motorsykler i Norge og dette innvirket også på S.M.C.K. 

Mange av medlemmene solgte syklene sine og ble borte, og Sandefjord kommune informerte om at nå kunne vi ikke ha lokalet lenger. 

D e medlemmene som var igjen ble gitt løfter om at Kommunen skulle finne et annet og mer egnet lokale til S.M.C.K. men disse løftene ble ikke innfridd før dagens medlemmer la press på kommunen om å innfri løftene sine,  i forbindelse med huset på Jåberg. 

Dette huset ble tipset oss av Ken Magne som jobbet i kommunen og  han visste at det stod tomt. 

Etter en del masing og brevskriving fikk vi leie det for 200,- pr. mnd. og begynte å pusse opp. Etter ca. 1 år fikk Ken Magne høre at Sandefjord Kommune ønsket å selge de husene som ikke var økonomisk forsvarlig deriblant huset på Jåberg. 

Vi søkte da om å få kjøpe det og fikk gjort en avtale med Kommunen om kjøp av huset,  med ett mål tomt. 

Vi er i dag også i den heldige situasjonen at Ulf jobber sammen med grunneieren av resten av området rundt slik at han lar oss i hvert fall midlertidig disponere alt området rundt. 

Senere har  vi lagt nytt tak på klubbhuset, vi har bygd leskur utenfor huset, Norges fineste utedass, satt opp lagringsbrakke og bygd om klubbhuset innvendig. V

i har arrangert flere Sandefjordstreff på stedet og et utall grillfester og lammefester -  både på sommer og vinter. Medlemsmassen i dag er drøyt 60 stk. I dag (2011)  er klubbhuset vårt nedbetalt og altså nå vårt eget! 

Skilpaddefilm: http://www.youtube.com/watch?v=0s1RtmqPzjw

Sandefjord MC klubb er 35 år !

D enne artikkelen er sakset fra NMCU sitt medlemsblad i 2009,  da klubben fylte 35 år.

Sandefjord – stedet som både har fostret Anders Jahre med sine uskattbare millioner, og  Dag Solstad med sitt  akademiskproletare skråblikk  -  er mer enn penger, vikinggravhaug,  badeliv og gamle historier om hvalfangere. Byen var lenge et av de få stedene som formerte seg i sesonger slik som dyr flest  –  den korte tida hvalfangerne var hjemme og hekket  kunne man hvert eneste år se sporene av  på en  smekkfull fødeavdeling ni måneder etter. Byen har også samlet noen av sine nokså  eksentriske motorsyklister i en moden,  men ytterst levende motorsykkelklubb!

 

MC klubb – med skilpadde som maskot?

En av klubbens grunnleggere, Terje Gogstad,  var på  ferietur i Danmark hvor han ble forbikjørt av en motorsykkel. Ved neste bensinstasjon traff han på sykkelens eier. Denne kjørte en Kawa 350 og  hadde sydd en skilpadde på jakkeryggen. I samtalen som fulgte  ble de enige om at denne skilpadda gikk som ei ”pil” og derav kom uttrykket ”pilshadde” -  en lingvistisk forvanskning man antakelig må være vokst opp i Sandefjord for å begripe.  På et eller annet vis ble historien gjenfortalt da de kom hjem igjen. Svein Larsen, som den gang jobbet i Riis reklame, tegnet denne ”pilshadda” og den ble tatt i bruk som klubbemblem. Merket var lenge å få kjøpt i byens Bernina symaskinforretning.

Og  i dag, 35 år seinere lever denne fjerne slektningen av  skalleknarpen  fremdeles sitt liv som klubbens logo og emblem.

 

Klubben i dag:

Dette lite påaktede 35 årsjubileum leder oss til Jåberggrenda  utenfor  byen Sandefjord, og klubbens lokaliteter der.   En sol- og snørik lørdag formiddag i februar ankommer 15 medlemmer av de i alt 60,   kun fordi bladfyken har meldt sin  nysgjerrige ankomst.

Lederen heter selvfølgelig Jasmine Olsen, et helt passende navn til byens stolte globale tradisjoner innenfor fangst og handelsliv.  Ikke før har man satt seg med kaffekoppen før ljuging og historier kommer på løpende bånd, og bladfyken må kremte litt for å få oversikten over hva som egentlig foregår. 

Klubben er på sett og vis  et familieforetagende -  det vil si at mange er par hvor både mor og far og etter hvert noen barn  kjører sykkel. Typisk for klubben er det at de 60 medlemmene eier til sammen godt over 120 motorsykler! 

Av de ca 25 som startet opp  i 1974 er fem seks av de gamle her fremdeles.  En av dem,  Roy Thorød har for tiden  fire sykler, og  er helårskjører med bortimot en million kilometer på to og tre hjul. Og han er langt fra  den eneste med  mange kilometers erfaring i klubben!

Klubben er også uvanlig godt forspent med sidevognssykler og flere er helårskjørere.

Humor, samhold og hjertevarme er selvfølgelige ingredienser,  som med årene blandes med historier og livsløp som i småbyer flest, der alle kjenner og vet noe om alle.

 

Historiske glimt: 

Terje Gogstad og noen og tjue andre startet opp klubben i 1974. Inspirasjonen og ideen til en mc-klubb i hjembyen Sandefjord kom fra en utenlandstur som Terje hadde gjennomført. Lokaliteter  hadde man først på  Gamle Ravei, men de har også holdt til på Kiserudåsen og på Danebo Kro. Noen år hadde man ingen lokaler. Også Sandefjord MC klubb har hatt sine oppturer og nedturer. Etter fire fem års drift begynte oppsmuldring å skje ved at noen solgte syklene og prioriterte familie.  Litt nyrekruttering og samarbeidsvilje fra kommunen med hjelp til lokaler gjorde at klubben likevel overlevde skrinne år.

Imidlertid hadde klubben igjen fått en solid ryggrad utover nittitallet  med mange aktive medlemmer . Noe som lett bevises ved denne uvanlige beretning: 

Da klubben  i 1999 ble tilbudt å kjøpe sine nåværende lokaler av kommunen så gikk det et papirark rundt på  et medlemsmøte som resulterte i  at det ble samlet inn fantastiske  sytti tusen kroner!

Siden huset var til salgs for 200 000 så hadde man kontantbeløp nok til å  ta opp et lån.  Naboene i grenda priste seg  lykkelige over å få Sandefjord MC klubb som nabo – huset hadde nemlig tidligere vært en nødbolig for kommunen og som en følge av dette hadde det huset flere tragiske skjebner, kriminalitet  og store sosiale problemer.

 

Aktivitetene i klubben.

Aktivitetene i klubben er absolutt mangslungne. Hva sies f. eks om utendørs lammefest i romjula! Ett år ble det servert grillet svane på lammetreffet, bare som en avveksling i kosten. Ryktene om svanens påståtte seige og trevlete kjøtt  avlives med bestemthet av flere av klubbens i denne sammenheng ikke navngitte medlemmer. 

 

Sandefjordstreffet:

Det årlige Sandefjordstreffet avholdes på egen grunn. Selveid klubbhus med bardisk, to mål tomt og utedo av den typen du ikke må ha høydeskrekk for å besøke holder i massevis til å huse de 70  - 80 besøkende på treffet.  Disse gjestene kommer fra både Østlandet og  Vestlandet, og innimellom dukker både dansker og tyskere opp! 

Årets treff finner sted i tiden 21. til 23. august.

 

Nyttårstreffet:

Nevnes må også det årlige Nyttårstreffet som avholdes første helg etter nyttår ved Trollsvann nordvest i Andebu kommune.  Noen få,  men trofaste medlemmer og besøkende vasser årlig i snø og slaps frivillig , for teltslagning  og leirliv i noe som nærmest må kalles svarteste skauen.

Ellers møtes medlemmene i klubbhuset hver søndagskveld hele året,  og sosialt samvær og hygge er i dag som det alltid har vært, med unntak av at røykeloven nå også har nådd denne klubbens lokaler.

 

Fortellinger:

Historier er det mange av på klubbkveldene: Her er f. eks. en:  - ” Noen av oss dro til England i 1975. På tur oppover mot Skottland så skjedde det noe merkelig  i et kryss i London som førte til at den påtenkte retning nordover i stedet gikk i helt feil retning. Det ble jo etter hvert på tide å slå leir, noe som skjedde i en rundkjøring på et for oss ukjent geografisk sted.

Vi ble selvfølgelig snart jaget derfra av politiet og dro da videre til vi ankom et fantastisk leirområde!  Nydelig grønt gress og flatt og fint overalt.

Alt gikk bra til neste morgen da en ytterst distingvert herre vekket oss klokka null seks hundre og lurte på hva vi mente med å slå leir på stedets offisielle golfbane! ”

En annen kjent historie går slik:  -”  Husker ikke akkurat årstallet, men turen husker vi godt! Roy, Arne, Ulf, og Ken Magne, la i vei mot årets Primus-treff. Ved Sollihøgda merket Ulf at noe var helt galt.  På  Jevnaker sjekket Ulf sidevogna.  Hjulbolten falt  av vognhjulet da han kjente på den, så  noe må gjøres!   Roy og Ken drar videre mot Bjoneroa, mens Ulf og Arne trålte Jevnaker etter noen som kunne sveise. De var heldige, og fant en som hadde drevet med sveising i påståtte sytti samfulle år.

Etter sveising av aksling, og montering av hjul, bar det videre. Etter passering av Bjoneroa,  i en fin høyresving, med godt pådrag  -  kollapset akslingen på vognhjulet igjen!

Arne greidde akkurat så vidt å unngå å kjøre på Ulf  i bråstoppen.  Arne observerte en grå skygge, som skar ut i skogen, det var  sidevognshjulet gitt!

Etter mye vassing i snøen  fant de hjulet igjen. Spørsmålet var: Hva gjør vi nå ?

Akslingen var det jo ikke mye igjen av.  I slike situasjoner ble gutta ganske kreative. På en låve like ved fant de en spade. Spadebladet ble surret fast under trommelen på vogna. Det var skjevt og fælt, men det virket.  Veiene var godt strødd, så det gnistra skikkelig etter den nye ”sidevognsmeien”.

De ble uvanlig godt mottatt da de kom fram. Det ble jo mye fotografering, og mange kommentarer på treffet det året…..

 

En MC-klubbs drømmer:

Også Sandefjord MC har oppdaget at rekruttering til mc-livet  ikke er enkelt. På tross av forsøk på markedsføring på ungdomsskoler og lignende så er yngste medlem i dag 30 år, og den eldste er 57 år.    Det ville vært fint å få med de unge, men  mc-interessen er bare en av utallige andre tilbud for unge i dag.

Mer realistisk er  nok drømmen om at det kommer mange på årets Sandefjordstreff !

 

Jumbo Run:

Klubben hadde ansvaret for Jumbo Run i 2003 og skal ha det igjen i 2010 – dette arrangementet har vært arrangert siden 1964, første gang i England. Dette første treffet gikk til en dyrehage hvor det bodde en elefant som het Jumbo, derav navnet Jumbo Run.   Dette  er et sosialt motorsykkelløp hvor psykisk utviklingshemmede inviteres med på mc-tur. 

I Norge har løpet  vært arrangert hvert år siden 1977, for det meste med Norsk Sidevognsklubb som arrangør.

 

 

Etter 35 års drift er Sandefjord MC klubb meget vital og tilbyr sine medlemmer det som kanskje er det viktigste i et moderne liv. Fellesskap, samvær og  fritid med mening og noe for alle. At de i tillegg har fasiliteter mange andre klubber vil misunne  dem er ingen ulempe. For hvor mange  norske mc-klubber eier egentlig sin egen gressklipper ?

 

Hver søndag kveld er det klubbkveld og er du på deres trakter – stikk innom!