......Litt av hvert-historier og anekdoter

10. jan, 2015

1: Kun en motorsyklist vet hvorfor bikkja alltid stikker hodet ut av bilvinduet.

2: En motorsykkel opererer utelukkend ei tråd med fornuftens lover, og en studie av boka « Zen og kunsaten å vedlikeholde en motorsykkel» er i virkeligheten en ministudie av rasjonalitetens kunst. ( Robert M.Pirzig)

3: Fire hjul beveger kroppen. To hjul beveger sjela.

4: Motorsykler lekker ikke. De markerer revir.

5: Fortere, fortere og fortere – helt til gleden ved fart overstiger frykten for døden. (Hunter Thompson)

6: Den beste vekkerklokka er solskinn på krom

7: Jobb for å kjøre, kjør til jobben.

8: De fleste morosykkelproblemer skyldes den kålrabien som binder sammen styret med salen.-

9: Erfarne reflekser er raskere enn flaks.

10: Livet begynner kan hende ved 30, men er ikke spesielt interessant før 150.

11: Kan det ikke fikses med strikk og tape så er det alvorlig.

12: Unge motorsyklister velger et mål, eldre motorsyklister velger en retning

13: Det krever mer kjærlighet å dele en sal enn ei seng.

14: Jeg går aldri i kjerka. Hvorfor sitte inni en bygning og tenke på Gud når jeg kan kjøre motorsykkelen min og se Ham?

15: Alle motorsykler er grussykler. ( Oscar Egeberg)

16: Hvis du ikke hoster, fiser eller nyser går det normalt greit å kjøre solosykkel på vinterføre (Tore Huseby)

17: En Jawa er et evigvarende produkt. ( Arne Paulsen)

18: Jeg må vel innrømme det, at når det er kaldere enn minus tretti, så er det bittelitte granne kaldt å kjøre motorsykkel. ( Ed Larsen).

 

 

(Oversatt av Tore  Huseby etter kilde fra Hans Olstad sin FB-side. Pkt 15-18 er egenprodusert)

 

7. jan, 2015

Værmeldingene for første helga  etter nyttår var mildt sagt varierende, og vi var mange som husket gjørmebrytingsværet fra i fjor.  Ville det bli vinn eller forsvinn i år tro?  Da fredagen opprant var det sol og mildt og meldingene sa at det ville bli kaldere gjennom helga, null snø og restene av en sur vind fra havet der vest ville kile oss bitytelitte grann.   Og slik ble det også. Null nedbør, stjerneklart, fullmåne og passe kaldt. Vinden slapp vi nesten helt også.

Oppstarten:

Vi som kom først stilte midt på dagen – det var en middels stor herreklubb som mirakuløst nok fant tid til å stille før arbeidsdagens slutt.  Gjengen hadde med seg bil og tilhenger også, og rigget snart opp et militærtelt med fem feltsenger. Undertegnede,  som  kom fra Sverige, fikk hjelp til å sette opp vårt «snasne lille»  tunneltelt på 27 kilo.  Snart så den gruslagte plassen ut som en ekte MC-treffplass, elv om bakken var så bånntæla at selv 6 toms spiker bøydde seg når en forsøkte å slå dem ned i bakken.  

Damebesøk:

Årets vri var at hele tre damer dukket opp – Marte, Vera og Kate. De utgjorde omtrent en fjerdedel av deltakerne på et treff som tradisjonelt kun består av herrer. De fant seg overraskende fort til rette, med telt og alt. Kate foretrakk riktig nok å sove under åpen himmel siden hun var mest forkjøla av alle. Om det var av hensyn til sitt reisefølge fikk vi aldri vite.

Kvelden ble fin, under presenning og med egenprodusert vedovn hadde vi fellesbål i to etasjer, som varmet tottelottene godt . For å varme hjertene hadde de fleste en skvett igjen av ymse juledrikke og liknende – populært og i rimelige doser, passe virkningsfullt. Å ha det varmt og koselig utendørs i januar under stjernehimmelen og fullmånen er en vakker og fin opplevelse. 

Kveld med smell:

Vanligvis fyres det opp en del gjenglemte rester fra Nyttårsaften på dette treffet. Enkelte år er det glemt så mye at lokalbefolkningen muligens tror at det er militær øvelse i området. Ikke så i år. Noen beskjedne fyrverkerier og noen kinesiske lamper var alt -  og det var helt passe.

Stjernehimmelen fikk man se rikelig av om man tok en tur opp til utedoen som lå et par hundre meter unna.  Selv fikk vi oppleve den tvilsomme gleden at en bilist i området gjorde big business på doen, uten å treffe helt. Det er i slike øyeblikk man er glad for å ha en tjukk pakke våtservietter. Ved hjelp av denne fikk vi ryddet opp svineriet mens bilisten, åpenbart beskjemmet av å møte oss på tur opp til doen, stakk av gårde før han fikk seg fortalt hva slags møkkamann han var. Heldigvis for ham var det mørkt så jeg vil ikke kjenne ham igjen.

 

Ulemper ved vintertreff:

Det skal ikke stikkes under stol at enkelte ting er vrient på slike treff.  Teltpluggproblemene er allerede nevnt.  Videre må man ha alt som ikke skal fryse med seg ned i teltposen.  Undertegnede  glemte å fylle kaffekjelen med vann på kvelden og oppdaget at det er vanskelig å lage kaffe ut av en femten kilos isblokk. Det ble å hente vann i elva – en elv som ikke på noen måte er spesielt lett tilgjengelig for en morgenstøl herre som har tilbragt natta på feltseng. Dessuten er slike ting som oppvask og rengjøring lite fristende i kuldegrader – alt blir veldig fort kaldt, og især fingrene. Det blir til at det meste tas med serviett-kattevask og at oppvasken spares til den flotte oppvaskmaskinen i kjøkkenet derhjemme. Ikke alle formår heller å holde varmen når man er utendørs i to hele døgn. Knepet er ullsåler i varmt fottøy og nok lag med klær som inneholder ull.  Om man ikke vil ha på hjelmen og hanskene hele helga er lue, votter og skjerf også veldig kjekt.  Imidlertid er det viktig å huske på at det er de smertefulle treffene som huskes lengst! Bare slått av treffene med store uhell.  Et vintertreff uten plager blir derimot fort glemt – så sant det ikke er ditt aller første da.  For det vil nok alltid ha en egen glans.

Maslows behovspyramide:

Salig Maslow regnet en gang på hva som mennesker egentlig må ha sånn behovsmessig.Han laget en pyramide for dette, hvor det viktigste kom nederst og det minst viktige øverst.

 I bunnen av denne pyramiden kommer behov som sult, tørste og søvn. Der fikk vi bare to av tre – for søvnen blir ofte noe ujevn. Lenger oppe finner vi dette med sikkerhet og beskyttelse. Der fikk vi full score siden vi var omgitt av gode venner.  På trinn tre er det behovet for kjærlighet og  tilhørighet.  Her er det også full score, selv om kjærligheten for det meste uttrykkes ved bastant men vennligsinnet småmobbing og gamle historier der man selv gjorde en mindre heldig figur. Men som medlem av Sandefjord-MC kjenner man fullt ut tilhørigheten, man har jo full anledningn til selv å småmobbe de andre klubbmedlemmene!  På trinn fire kommer behovet for anerkjennelse. Her er det også full score, alle har en mening om deg !  Ofte ganske sterke også, faktisk.  Øverst i Maslows behovspyramide finner man behovet for å realisere seg selv. Som uoffisiell treff-fotograf og skribent har jeg full score også her.

Fasit er altså at et MC-treff vinterstid dekker nesten alle behov du måtte ha. Glipper søvnen litt kan du alltids ta dette igjen når du er hjemme i egen loppekasse igjen.

Gjestene:

Det bør nevnes at dette ikke er et klubbtreff men et treff for alle som kjører motorsykkel frivillig vinterstid.  Vi hadde derfor flere gjester, damene er nevnt men også to herrer fra  MCEK fant veien. Flere andre var innom som dagsgjester og en kar fra Lier MC kom sammen med sidevogna si. Han fikk losjere i undertegnedes omtalte telt. Dette har nemlig tre rom og veranda ( 16 kvm.) så det var plass nok.  Nå nevnte aldri Maslow noe om snø i sin behovspyramide men jeg mener at det i vintertreffsammenheng bør inn som punkt tre.  Den som kommer på treffet vårt neste år, får se.

 

7. jan, 2015

I anledning av Sandefjord MC-klubb i år fyller førti samfulle år var det en del diskusjon i klubben på hvordan dette kunne feires. Noen mente ditt, noen datt slik det ofte er. Til slutt landet man på følgende: Vi lager en stor fest, og inviterer samtlige nåværende og tidligere medlemmer av klubben!

Hallgilde:

For å få plass nok leidde klubben deler av Runarhallen. De ivrigste medlemmene, samt samtlige av styremedlemmene, tok alle sin tørn for å bringe arrangementet vel i havn.
Gamle medlemslister ble saumfart, sammen med internett og gule sider for å få fanget inn de fleste. Klubbens egne hjemmesider, både den unike klubben besitter, samt FB-varianten, ble pyntet med oppslag om informasjon. Dessuten ble enkelte spesielt gode og gamle venner invitert, bl.a. Pjokken MC som jo faktisk er et utskudd av Sandefjord MC, oppstått i den tida moderklubben lå på ryggen og gispet etter været på grunn av stillstand og elendighet. Dessuten Boogers og Holy Riders Vestfold.

Selve feiringen: 
Så kom kvelden og til alles overraskelse kom det hele åttiseks gjester! Det er tjuesju flere enn medlemstallet i klubben. Noen manglet og varfortsatt savnet, både av nåværende og tidligere medlemmer, men tre tilstedeværende på feiringen var også med den gang da klubben ble dannet. 

På alle bursdager er det gaver, noe tydeligvis flere hadde tenkt på da både Holy Riders, Boogers og Pjokken stilte med flotte og tunge gaver i tre og metall som varer riktig lenge. 

Matglad klubb

Arne Paulsens ord om Sandefjordklubben svevet liksom over bordene under buffeten, fordi han pleier å omtale klubbens medlemmer på denne måten: -« Du veit bestandig hvem som er medlem av Sandefjord MC, for enten så eter’em ellers så lager’em seg mat ? Hele tida!» Det er mye sant i det utsagnet.
Kveldens buffet og pyntede bord hadde den svært vakre og ytterst effektive kvinneligaen i klubben bragt i stand. Det var mat nok til alle og samtlige var særs fornøyd både med kvelden, maten og hverandre. 

Litt info om klubben: 
Sandefjord MC klubb har det unike ved seg at det er langt flere motorsykler enn medlemmer i klubben. Dette kommer av at flere er helårskjørere, noen er sidevognskjørere og de siste åra har også adventure-sjuken tatt flere av medlemmene kraftig. Klubben er i mangt og mye også et familiefenomen i og med at flere avkom er aktive medlemmer i klubben. Sandefjord MC-klubb har også et fast treff i og rundt eget klubbhus i skogkanten av Jåberggrenda tredje helga i august hvert år. For hardhausene er det også som oftest et nyttårstreff, arrangert første helg etter nyttårsaften på Trollsvann i Andebu, Vestfold. Siden klubben er av landets eldste er det også mye kontakt med andre klubber, kanskje særlig dem med vinter og sidevognsmiljøer. Mer kunnskap kan erverves ved å sjekke klubbens hjemmesider. www.sandefjordmcklubb.com

11. okt, 2014

De ti viktigste grunnene til at BMW-MC-eiere ikke hilser tilbake når du hilser på dem:

10: Den nye BMW-dressen er for stiv .

9: Å fjerne en arm fra styret kan forstyrre trafikksikkerheten.

8: Sykkelen din er ikke rar nok til å kunne hilses på.

7: Han/hun er altfor sår i ræva etter 1200 km i BMW sin «originale komfortsal».

6:Så deg ikke p.g.a. opptatt med å programmere GPSèn, søkeradaren, lytte på musikk på I-poden, trafikkradioen eller i blåtannmobiltelefonen.

5: De hilser kun på folk med Iron Butt bevis ( 1609 km/24 timer)

4: Kablene på varmehanskene er for korte.

3: Du kjører feil type BMW

2: Dere er ikke korrekt presentert for hverandre på forhånd.

1: Han/hun er redd for å bli misforstått ved å vise uforbeholden vennlighet.

 

De ti vanligste årsakene til at Gold-Wingeiere ikke hilser tilbake:

10: Han/hun var usikker på om du hilste eller gjorde en obscøn bevegelse.

9: Redsel for å bli frostbitt ved å stikke armen ut i fartsvinden.

8: Leddgikta, samt de siste seksti milene har gjort det umulig å flytte armen.

7: Refleksen fra det sotede kåpeglasset blindet fullstendig i det du passerte.

6: Espressomaskinen var akkurat klar med en kopp kaffe.

5: Føreren sover faktisk og ser deg ikke.

4: Han/hun var i en treveis konferanse med en aksjemegler og en Honda tilbehørsforhandler.

3: Ble distrahert av et merkelig bipp på radarvarsleren.

2: Justerte luftfjæringa,setehøyden,CD-veksleren ,setetemperaturen og GPSèn , alt  samtidig.

1: Han/hun fant ikke knappen «vink tilbake» på dashbordet.

 

 De ti vanligste årsakene til at Harleyeiere ikke hilser tilbake:

10: Redd for at hilsing i fart vil ødelegge garantiavtalen på sykkelen.

9: Lær og nagler er for tunge til at armen kan løftes.

8: Han/hun nekter å hilse på folk med nedbetalt sykkel.

7: Redd for å slippe styret på grunn av redsel for at det kan brekke pga de da helt udempede vibrasjonene som oppstår.

6: Redd for at fartsvinden skal blåse skorpene av de ferskeste tatoveringene.

5: Er i dårlig humør fordi han/hun tok byggelån for å betale siste avdraget på sykkelen.

4:Sur fordi han/hun nettopp har lest den lille skriften i eierhåndboka som forteller at amerikanske Harley Davidson er deleid av japanske Honda.

3: Har ikke skjønt at du hilser fordi han/hun trodde du holdt for ørene slik alle andre pleier å gjøre når en HD kommer kjørende.

2:Husker åssen det gikk da han/hun hilste sist og satte handa bom fast i tsarpiggen på stålhjelmen sin.

1:Kraftløs etter timer med polering av all krommen og orker derfor ikke løfte armen.

 

 

De ti vanligste årsakene til at «ferske racingførere» ikke hilser tilbake:

10: De har ikke nok MC-erfaring til å vite at de skal hilse tilbake.

9: De kjører for fort til å se deg hilse. Eller se noe som helst annet.

8: Du bruker ikke tilstrekkelig tannkremtubefarget skinndress.

7: De tror at om de stikker ut en arm i fartsvinden så vil den rives av.

6: De er for opptatt av å bli kvitt nybegynnertaktene sine.

5: De ser altfor kule ut til å hilse der de står oppå bensintanken og holder begge henda på styret, med ræva i været.

4: Den åletrange Super-Kevlar-nylonskinn-kenguru-skinndressen forhindrer alle andre bevegelser enn «drite i skauen» posisjon.

3: Å løfte en arm til hilsing innebærer fare for at insekter skal finne veien inn i ventilasjonskanalene i dressen

2: Det er ennå litt for for vanskelig med enhånds-stoppies.

1: De har nok med å krumme tærne for at ikke sandalene skal blåse av.

10. aug, 2014

På tur til Evjetreffet 2014

Av Tore Huseby
Evjetreffet er det første skikkelige treffet i mc-sesongen etter manges mening. Det avholdes i den rette enden av april måned. Evje ligger slik til at det liksom er tretti førti mil å kjøre «for alle» enten du bor på Karmøy elle ri Oslo. Praktisk og rettferdig!

Der er dessuten rikelig med hyggelige folk å treffe, masse rare og artige sykler å se på og det er gemyttlig. Kritikerne vil gjerne ha med at det enkelte år er grisekaldt. Og det hender ofte at de får rett!

Været var bra!

I fjor var det sju minus og snøhauger i kantene.  Dette året? Praktfullt sommervær hele helga, tjue grader i skyggen og snøen fant man bare i gråbrune småklatter oppe i heia. Men rett skal være rett: Det ble frost på natta.

Vi  dro av sted med to sykler og tre personer fra vårt krypinn i Sverige. Via Strömstad – Sandefjordferga kom vi oss opp på kjedelige E 18 men svingte av allerede ved Kragerø for å kjøre de fine veiene over Vegårdshei og Åmli over til Evje sentrum hvor vi bunkret opp handelsvarer.  Hele turen på tretti mil tok omtrent ni timer, fergetiden på 2,5 time inkludert. 

Etter å ha gjort innkjøp,  trillet vi halvannen mil sørover til Kilefjorden Camping og svingte inn på et treff så fullt at vi måtte bruke skohorn for å få plass til teltet.  For undertegnede som liker å få folk til å le ble dette en gyllen anledning – i kavet med å få opp et nytt og uprøvd telt som visstnok kunne settes opp «på seksti sekunder» i følge selgeren gikk det en drøy halvtime med utprøving og festlige kommentarer fra et større publikum før vi hadde det vi kunne kalle et hjem skikkelig oppslått.

Komfortkravene har steget noe med årene hos undertegnede. Telt er greit men vi nekter å ligge eller sitte på bakken.  Derfor er feltseng, sammenleggbart bord og stol med på turen.  Sammen med passasjervekta merkes dette godt på sykkelen men tar man det med ro er det ingen problemer.

Roadrunners MC arrangerer treffet.

Vi fikk etterhånden en prat med Kristian Vedhus  fra Roadrunners MC. Det er denne klubben som hvert år arrangerer treffet- Han kunne berette at 415 deltakere hadde kommet seg på treff dette året, fordelt på 362 sykler. En tredel av gjestene var kvinner – det er muligens litt spesielt for dette treffet. MC er jo fortsatt mye en mannegreie.  Mindre gledelig var det at gjennomsnittsalderen stiger med omtrent ett år hvert år – i år var snittet på 48,13 år og lite tyder på noen positiv endring her. Arrangøren hadde håpet på firehundre besøkende og var derfor strålende fornøyd. Det bør nevnes at Roadrunners MC har sitt eget klubbhus og gjerne tar imot kaffegjester på onsdagene fra sekstida om kvelden,  gjennom hele sesongen.  

Hurtigtreff:

Ulempen med å reise til et treff først på lørdagen er at alt blir svært komprimert. Vi koste oss i rasende fart inntil det ble for kaldt til å sitte ute, deretter var det en tur i det gedigne varmeteltet hvor det var servering og levende musikk.  Så var det ut i teltet og hakke tenner  noen timer inntil sola igjen varmet oss opp til et levelig nivå. Før man visste ordet av det var avisene lest, historiene fortalt og frokosten både spist og grundig fordøyd.  I dne tiden på dagen da sola sto på sitt høyeste var det derfor bare å pakke sammen alt vi synes vi nettopp hadde pakket ut, vaske opp og stable sakene på syklene våre og ile hjemover samme vei vi hadde kommet. Planene om å kjøre festlige veier i Setesdalen og Telemark måtte dessverre forkastes for tiden strakk ikke til.  Somler man, så straffes man!   Men det ble en koselig tur allikevel. Det skulle vise seg at vyene i nordgående retning opplevdes nye og friske  i forhold til dagen før. Og en ispause på Vegårdshei er ikke feil – det er som en reisepremie å regne.  Da vi åtte timer etter start var tilbake på vårt svenske gods  var oppsummeringen at det hele hadde vært perfekt – sola, menneskene, syklene og maten mer enn veidde opp for de kroppslige vondtene og nattefrostens bitende kulde.

Og til neste år drar vi opp på fredag!