27. feb, 2012

PRIMUSTREFFET 2012

Fra årets Primustreff -  2012.

Oppmøte var klokka åtte fredag morgen i følge Roy T. Han mente  at det ikke var noen grunn til å vente utover dagen men at det bare var å komme seg av sted.

//

Samling i bånn:

Jeg sto derfor på  det angjeldende tidspunkt på E 18 ved Nauen klokkestøperi og venta oppå brua.  Tjue minutter seinere kom Espen på VeloYamman sin, Johannes på CP sin K 100, jeg selv sto på brua med Vigdis, Roy T kom med ”gamla” og sistemann var Ulf med sin toogsytti BMW, oppnavn  ukjent.

Fem ekvipasjer – det vil si at alle hadde sidevogn.  

//

..Og hvor var Arne?

Øverste sjef og leder Arne kom ikke, noe som visstnok skyldtes uheldig og ivrig bruk av armene med medfølgende senebetennelse som følge – hva han  egentlig hadde bedrevet ble aldri helt klarlagt….

Takket være været og andre  gunstige forhold, slik som at ingen fikk motorstopp og slike ting, var vi oppe på Fjorda i tolvtida – og der var det allerede kommet godt med folk!

//

Åtti sykler!

Franskmenn, dansker, nederlendere, skotter, hadelendinger, østlendinger og sågar nordmøringer møtte fram, og da fikk det heller være at vi manglet en og annen veteran på kolahalvøya som Kjell Magne, Primuspresident Arne P og andre russofile notabiliteter.  Over åtti sykler taltes opp lørdag morgen, og en og annen dagsturist kom også – av våre kom Kjell D og Inger Johanne på dagstur på lørdag. det igjen medførte at Sandefjord MC må ha vært største klubb, men hele åtte deltakere.

Været var fint men tiltakende blåsende og selv om jeg  selv ikke holdt  meg våken lenger enn til nitida på kvelden så var det andre borti Soknaland  (Les Rotor & Co) som klarte å fyre seg opp  en rimelig fredagsfest. Dette på tross av at Halvorsenfamilien dessverre ikke  var å se denne gangen.

//

Da H.P. fikk Finnmarksviddefølelsen..

Høydepunktet denne natta var muligens at lavvoen til H.P. Strifeldt reiste, noe som gjorde at selvsamme Strifeldt så stjerner som verken skyldtes alkohol eller slosskamp, men bare at hans lyseblå stirret rett opp i himmelen,  der kun lavvotaket  skulle ha vært.

En annen kar borti Rotoravdelingen var betuttet over at noen hadde herpetisert teltet hans – han ble betydelig mildere stemt da han fikk vite at en annen mc-kar,  på kombinert rusle og migetur,  hadde funnet teltet  hans en liten kilometer borti veien, og forstått at det kanskje hørte til hos oss – han dro det derfor tilbake til omtrent der det opprinnelig  hadde stått.

//

Også kom Tom,Henrik + Kjell og Inger-Johanne. Og vinden.

Lørdag skjedde mange fine ting.  En helsikes fin sol opprant, samt familien fra Holmestrandsavdelingen representert ved far og sønn Tom & Henrik.  Og etterhvert kom også Kjell og Inger Johanne, riktignok bare på dagstur.. Det som kom til slutt var ikke fullt så stas – en tiltakende vind -  som truet med å drepe påskestemningen vi hadde tiltrengt oss ute på isen -  en påskestemning som for øvrig var gravd fram av Espen son innså at han som førstereisgutt fikk alle drittjobbene.  

En kuriositet var forresten at da Kjell og inger Johanne ankom så var sykkelen til Kjell merkverdig nok  fortsatt gullende rein. Han ble derfor beskyldt for å ha vaska og pussa redskapen nede i Bjoneroa - en beskyldning som godt kan være sann. 

//

Stakkars sauen:

På kvelden mente Johannes at det var tid for pinnekjøtt – en rett som krever ro, konsentrasjon og tid for et vellykket resultat.

Johannes hadde bare det siste – nemlig tid.  Da pinnekjøttet endelig var ferdig var det derfor very well done. I likhet med kokken selv som mente at fransk og skotsk frostvæske lettet de psykologiske byrdene betydelig ved alt ansvaret rundt denne kokekunsten.

Men rett skal være rett - søndag morgen var det bare oppvaska og pinnene igjen av hele middagen. Samt en frossen ring av kokte poteter som i skrivende stund sikkert fortæres av den lokale elgstammen på Fjorda....

//

Sytten blå på morran:

Søndagen opprant ved en forunderlig støy som viste seg å stamme fra mine både egne og dyrt ervervede tenner.

Sytten minus gjorde at det rimte på ryggen,  og min sovepose, som var noe kjølig allerede  på Sandefjordstreffet i fjor, viste seg helt uegnet til oppgaven med å holde drøyt hundre kilo mannfolk unna kronisk telehiv.  

En to kilometers rask marsj løste problemet med kulda, men bestrebelsene med å finne sko og klær for rusleturen i et helsvart telt  vekket resten av teltets innbyggere –  og det var ikke like populært. 

//

Opptint frokost:

Omsider opprant søndagen, sola kom og vi kunne atter gjenoppta tiden med å sole oss mens vi gruet til å begynne pakkinga. Eggsteikinga besto for det meste i å ødelegge kanten på steikepanna med egg som kulda hadde omgjort til stein. Baconet var å regne som stekt når det lot seg bøye. Og kaffen var for det meste ufriske men  gjenoppvarmede minner fra kvelden i forveien.

//

Som gåsunger i flokk, men med et par frafalne:

I halvtolvtida  på søndag var pakkinga unnagjort og det ble omsider avmarsj fra Fjorda.  Med første (og eneste)  pitstopp på Hallingby, der Holmestrandsavdelingen tok oss igjen etter noe forsinket teltpakking.

Ved avgang derfra  var  vi derfor hele seks sykler i følge, men jeg falt snart av da min campingstol for tjuesjette gang denne helga truet med å reise pokkerivoll som en følge av aerodynamiske fenomener som løsnet  en temmelig hardt strammet pakkereim gang på gang.

Ferden min  gikk i ensomhet videre  i fred og ro over Hokksund og Drammen i strålende sol, og etter Drammen dukket jammen plutselig konvoien opp foran meg igjen – denne gangen minus Roy T – som jo egentlig ikke liker å kjøre motorsykkel for lenge av gangen, noe som gjør at han bedriver sterk hastighetsøkning de siste kjøretimene for å bli ferdig med hele elendigheten.

Sikkert en opparbeidet vane fra hans utallige turer til og fra jobben med motorsykkel

//

Takk for denne gang:

Jeg vinket farvel ved Nauen utenfor Tønsberg og sto i gården til hu mor der hjemme på slaget tre – tre og en halv time etter takeoff fra Fjorda.

En kan leve en måned på en slik tur – minnene, vitsene og kuldegysningene sitter i som en slags deilig sedert forkjølelse som varer helt til…Evje?

I mellomtiden må en bare huske på klubbkveldene og skituren til Slottsfjellet 1. april. Tusen takk for turen til alle!

                                             subjektivt referert av Tore H.