26. mar, 2014

Hjulebordet på Karl- Johansgate 2013:

Blant de forunderligste planter i norsk motorsykkelliv står det årlige Hjulebordet i hovedstaden. Igangsatt av motorsyklister med hang til det østeuropeiske mc-materiell, men åpen for alle. I år som i fjor var det et møkkavær, dette hindret nok noen,  men 16 ekvipasjer stilte like fullt opp. Det skulle bety et tyvetalls mennesker, sidevognpassasjerer innregnet.  

Vi var også med. Startet fra Tønsberg klokka ni, og plukket opp en av våre håpefulle på jernbanen. Han fikk den tvilsomme fornøyelse å tilbringe halvannen time i en gjendogget og lukket sidevogn. Han så dermed ingenting av selve turen innover, noe han ikke klaget over for i pissregnet var det ikek stort å se. Vi utgjorde en kolonne på tre kjøretøyer, Ketil  fra Sandefjord med sin solosykkel «Jan Thomas», en pastellfarget offroader fra sent åttitall samt Henrik fra Holmestrand med sin klassiske BMW fra sekstitallet, så vidt vites nevnløs. Selv førte vi ekvipasjen «Vigdis» en BMW 900 fra 1975, med hjemmelaget romslig sidevogn og en noe tvilsom frihøyde, senket som den er.

Vel inne i hovedstaden var det formøte på Hjortneskaia klokka  elleve, for noe av vitsen er jo å komme inn til sentrum som en samlet kortesje. Et opplegg som alltid sprekker siden noen ikke kommer innom kaia. Dessuten gjør trafikklys og rundkjøringer innover sitt til at vi aldri klarer de derre kortesjegreiene helt. Men vi prøver!   Siden det silregnet og det bare var et par plussgrader så var vi på plass allerede halv tolv. Vanligvis oppretter vi et felles langbord i spikersuppa, til stor forlystelse for oss selv og turistene men dette året var MC-parkeringen i Karl Johansgate temporært fjernet så vi parkerte i stedet i tverrgata foran Nationaltheateret – og nokså raskt innså de fleste av oss at det beste stedet var inne i den tilstøtende paviljongen, der regnet det nemlig ikke. Noen få mente at dette ikke var bra, for vi kom jo ikke i kontakt med publikum på den måten. Men demokratiet seiret og til slutt hadde vi laget oss en «rundebord» inne i paviljongen.

Enkelte kommer alltid på dette arrangementet. Andre kommer innimellom. Men gjensynet er hjertelig og skravla går imens ymse primuser starter opp og ikke lenge etter kjenner man duften av juletallerken, fårikål,egg & bacon samt andre godsaker.  Selv hadde jeg tatt med middag til fire, noe som var lurt da ingen i mitt reisefølge hadde med noe som helst.  Det ble å fyre opp både primus og bensindrevet stormkjøkken for å få det hele kvikt unna – varm mat er et must i vått og kaldt vær.

Etter at maten var fortært kom publikum likevel – både den en og den andre stakk innom og fotograferte på harde livet, vi fikk til og med besøk av en ung kvinne som underholdt oss med sitt harmonium, et instrument hun ikke hadde lunger til å holde skikkelig i gang – muligens på grunn av et julebord hun hadde deltatt i dagen før.  Selv fikk jeg ærefullt besøk av en annen av mine håpefulle, hun har slått seg ned i hovedstaden for godt på tiende året.  Men hun hadde med noe viktig, nemlig ull innleggssåler. Jeg oppdaget nemlig på kjøreturen innover at jeg hadde fjernet disse i fjor høst – og kaldere enn jeg var på beina denne dagen har jeg sjelden opplevd. Så da sålene kom ble livet langt lettere og varmere. Det er i slike øyeblikk en setter pris på mobiltelefoni og familie!

Alt tar slutt engang og siden jeg selv skulle på jobb samme kveld var det greit å komme seg av gårde i tide. Ikke hadde jeg ladestrøm heller så jeg måtte kjøre med kun parklysene på. Etter litt videverdigheter var vi atter tre i følge sørover mot Vestfold og takket være bedring i været samt lav sol og litt høyere skyer ble vi vitne til en spektakulær ettermiddagshimmel som var av de absolutt severdige, ja beundringsverdig var den faktisk. Dessverre ble ikke dette fotografert – tiden tillot ikke den slags men dere får bare tro meg på mitt ord.

Det er en fare for at det blir Hjulebord også til neste år, dette skjer alltid lørdag siste hele helg før julaften klokka tolv. Og da har vi igjen den faste plassen ved Spikersuppa  - tror vi.