10. aug, 2014

Tekst

På tur til Evjetreffet 2014

Av Tore Huseby
Evjetreffet er det første skikkelige treffet i mc-sesongen etter manges mening. Det avholdes i den rette enden av april måned. Evje ligger slik til at det liksom er tretti førti mil å kjøre «for alle» enten du bor på Karmøy elle ri Oslo. Praktisk og rettferdig!

Der er dessuten rikelig med hyggelige folk å treffe, masse rare og artige sykler å se på og det er gemyttlig. Kritikerne vil gjerne ha med at det enkelte år er grisekaldt. Og det hender ofte at de får rett!

Været var bra!

I fjor var det sju minus og snøhauger i kantene.  Dette året? Praktfullt sommervær hele helga, tjue grader i skyggen og snøen fant man bare i gråbrune småklatter oppe i heia. Men rett skal være rett: Det ble frost på natta.

Vi  dro av sted med to sykler og tre personer fra vårt krypinn i Sverige. Via Strömstad – Sandefjordferga kom vi oss opp på kjedelige E 18 men svingte av allerede ved Kragerø for å kjøre de fine veiene over Vegårdshei og Åmli over til Evje sentrum hvor vi bunkret opp handelsvarer.  Hele turen på tretti mil tok omtrent ni timer, fergetiden på 2,5 time inkludert. 

Etter å ha gjort innkjøp,  trillet vi halvannen mil sørover til Kilefjorden Camping og svingte inn på et treff så fullt at vi måtte bruke skohorn for å få plass til teltet.  For undertegnede som liker å få folk til å le ble dette en gyllen anledning – i kavet med å få opp et nytt og uprøvd telt som visstnok kunne settes opp «på seksti sekunder» i følge selgeren gikk det en drøy halvtime med utprøving og festlige kommentarer fra et større publikum før vi hadde det vi kunne kalle et hjem skikkelig oppslått.

Komfortkravene har steget noe med årene hos undertegnede. Telt er greit men vi nekter å ligge eller sitte på bakken.  Derfor er feltseng, sammenleggbart bord og stol med på turen.  Sammen med passasjervekta merkes dette godt på sykkelen men tar man det med ro er det ingen problemer.

Roadrunners MC arrangerer treffet.

Vi fikk etterhånden en prat med Kristian Vedhus  fra Roadrunners MC. Det er denne klubben som hvert år arrangerer treffet- Han kunne berette at 415 deltakere hadde kommet seg på treff dette året, fordelt på 362 sykler. En tredel av gjestene var kvinner – det er muligens litt spesielt for dette treffet. MC er jo fortsatt mye en mannegreie.  Mindre gledelig var det at gjennomsnittsalderen stiger med omtrent ett år hvert år – i år var snittet på 48,13 år og lite tyder på noen positiv endring her. Arrangøren hadde håpet på firehundre besøkende og var derfor strålende fornøyd. Det bør nevnes at Roadrunners MC har sitt eget klubbhus og gjerne tar imot kaffegjester på onsdagene fra sekstida om kvelden,  gjennom hele sesongen.  

Hurtigtreff:

Ulempen med å reise til et treff først på lørdagen er at alt blir svært komprimert. Vi koste oss i rasende fart inntil det ble for kaldt til å sitte ute, deretter var det en tur i det gedigne varmeteltet hvor det var servering og levende musikk.  Så var det ut i teltet og hakke tenner  noen timer inntil sola igjen varmet oss opp til et levelig nivå. Før man visste ordet av det var avisene lest, historiene fortalt og frokosten både spist og grundig fordøyd.  I dne tiden på dagen da sola sto på sitt høyeste var det derfor bare å pakke sammen alt vi synes vi nettopp hadde pakket ut, vaske opp og stable sakene på syklene våre og ile hjemover samme vei vi hadde kommet. Planene om å kjøre festlige veier i Setesdalen og Telemark måtte dessverre forkastes for tiden strakk ikke til.  Somler man, så straffes man!   Men det ble en koselig tur allikevel. Det skulle vise seg at vyene i nordgående retning opplevdes nye og friske  i forhold til dagen før. Og en ispause på Vegårdshei er ikke feil – det er som en reisepremie å regne.  Da vi åtte timer etter start var tilbake på vårt svenske gods  var oppsummeringen at det hele hadde vært perfekt – sola, menneskene, syklene og maten mer enn veidde opp for de kroppslige vondtene og nattefrostens bitende kulde.

Og til neste år drar vi opp på fredag!