7. jan, 2015

Nyttårstreffet Sandefjord MC-klubb 2015:

Værmeldingene for første helga  etter nyttår var mildt sagt varierende, og vi var mange som husket gjørmebrytingsværet fra i fjor.  Ville det bli vinn eller forsvinn i år tro?  Da fredagen opprant var det sol og mildt og meldingene sa at det ville bli kaldere gjennom helga, null snø og restene av en sur vind fra havet der vest ville kile oss bitytelitte grann.   Og slik ble det også. Null nedbør, stjerneklart, fullmåne og passe kaldt. Vinden slapp vi nesten helt også.

Oppstarten:

Vi som kom først stilte midt på dagen – det var en middels stor herreklubb som mirakuløst nok fant tid til å stille før arbeidsdagens slutt.  Gjengen hadde med seg bil og tilhenger også, og rigget snart opp et militærtelt med fem feltsenger. Undertegnede,  som  kom fra Sverige, fikk hjelp til å sette opp vårt «snasne lille»  tunneltelt på 27 kilo.  Snart så den gruslagte plassen ut som en ekte MC-treffplass, elv om bakken var så bånntæla at selv 6 toms spiker bøydde seg når en forsøkte å slå dem ned i bakken.  

Damebesøk:

Årets vri var at hele tre damer dukket opp – Marte, Vera og Kate. De utgjorde omtrent en fjerdedel av deltakerne på et treff som tradisjonelt kun består av herrer. De fant seg overraskende fort til rette, med telt og alt. Kate foretrakk riktig nok å sove under åpen himmel siden hun var mest forkjøla av alle. Om det var av hensyn til sitt reisefølge fikk vi aldri vite.

Kvelden ble fin, under presenning og med egenprodusert vedovn hadde vi fellesbål i to etasjer, som varmet tottelottene godt . For å varme hjertene hadde de fleste en skvett igjen av ymse juledrikke og liknende – populært og i rimelige doser, passe virkningsfullt. Å ha det varmt og koselig utendørs i januar under stjernehimmelen og fullmånen er en vakker og fin opplevelse. 

Kveld med smell:

Vanligvis fyres det opp en del gjenglemte rester fra Nyttårsaften på dette treffet. Enkelte år er det glemt så mye at lokalbefolkningen muligens tror at det er militær øvelse i området. Ikke så i år. Noen beskjedne fyrverkerier og noen kinesiske lamper var alt -  og det var helt passe.

Stjernehimmelen fikk man se rikelig av om man tok en tur opp til utedoen som lå et par hundre meter unna.  Selv fikk vi oppleve den tvilsomme gleden at en bilist i området gjorde big business på doen, uten å treffe helt. Det er i slike øyeblikk man er glad for å ha en tjukk pakke våtservietter. Ved hjelp av denne fikk vi ryddet opp svineriet mens bilisten, åpenbart beskjemmet av å møte oss på tur opp til doen, stakk av gårde før han fikk seg fortalt hva slags møkkamann han var. Heldigvis for ham var det mørkt så jeg vil ikke kjenne ham igjen.

 

Ulemper ved vintertreff:

Det skal ikke stikkes under stol at enkelte ting er vrient på slike treff.  Teltpluggproblemene er allerede nevnt.  Videre må man ha alt som ikke skal fryse med seg ned i teltposen.  Undertegnede  glemte å fylle kaffekjelen med vann på kvelden og oppdaget at det er vanskelig å lage kaffe ut av en femten kilos isblokk. Det ble å hente vann i elva – en elv som ikke på noen måte er spesielt lett tilgjengelig for en morgenstøl herre som har tilbragt natta på feltseng. Dessuten er slike ting som oppvask og rengjøring lite fristende i kuldegrader – alt blir veldig fort kaldt, og især fingrene. Det blir til at det meste tas med serviett-kattevask og at oppvasken spares til den flotte oppvaskmaskinen i kjøkkenet derhjemme. Ikke alle formår heller å holde varmen når man er utendørs i to hele døgn. Knepet er ullsåler i varmt fottøy og nok lag med klær som inneholder ull.  Om man ikke vil ha på hjelmen og hanskene hele helga er lue, votter og skjerf også veldig kjekt.  Imidlertid er det viktig å huske på at det er de smertefulle treffene som huskes lengst! Bare slått av treffene med store uhell.  Et vintertreff uten plager blir derimot fort glemt – så sant det ikke er ditt aller første da.  For det vil nok alltid ha en egen glans.

Maslows behovspyramide:

Salig Maslow regnet en gang på hva som mennesker egentlig må ha sånn behovsmessig.Han laget en pyramide for dette, hvor det viktigste kom nederst og det minst viktige øverst.

 I bunnen av denne pyramiden kommer behov som sult, tørste og søvn. Der fikk vi bare to av tre – for søvnen blir ofte noe ujevn. Lenger oppe finner vi dette med sikkerhet og beskyttelse. Der fikk vi full score siden vi var omgitt av gode venner.  På trinn tre er det behovet for kjærlighet og  tilhørighet.  Her er det også full score, selv om kjærligheten for det meste uttrykkes ved bastant men vennligsinnet småmobbing og gamle historier der man selv gjorde en mindre heldig figur. Men som medlem av Sandefjord-MC kjenner man fullt ut tilhørigheten, man har jo full anledningn til selv å småmobbe de andre klubbmedlemmene!  På trinn fire kommer behovet for anerkjennelse. Her er det også full score, alle har en mening om deg !  Ofte ganske sterke også, faktisk.  Øverst i Maslows behovspyramide finner man behovet for å realisere seg selv. Som uoffisiell treff-fotograf og skribent har jeg full score også her.

Fasit er altså at et MC-treff vinterstid dekker nesten alle behov du måtte ha. Glipper søvnen litt kan du alltids ta dette igjen når du er hjemme i egen loppekasse igjen.

Gjestene:

Det bør nevnes at dette ikke er et klubbtreff men et treff for alle som kjører motorsykkel frivillig vinterstid.  Vi hadde derfor flere gjester, damene er nevnt men også to herrer fra  MCEK fant veien. Flere andre var innom som dagsgjester og en kar fra Lier MC kom sammen med sidevogna si. Han fikk losjere i undertegnedes omtalte telt. Dette har nemlig tre rom og veranda ( 16 kvm.) så det var plass nok.  Nå nevnte aldri Maslow noe om snø i sin behovspyramide men jeg mener at det i vintertreffsammenheng bør inn som punkt tre.  Den som kommer på treffet vårt neste år, får se.