11. des, 2011

Hjulebordet på Karl Johan 2011

Hjulebordet 2011.

Forventningene var store. Rykter hadde gått om at Kjell skulle stille i år!  Jeg hadde sykkel med vogn for aller første gang på Hjulebordet, og Ketil sa han skulle stille med solosykkel og sommerdekk.  Jeg så  liksom for meg et opptog av sandefjordmcklubb med Trond,Roy,Johannes, Arne, Daniel,Liz,Ketil,Kjell og meg selv og kanskje enda noen til. Det ville bli årets opptog!   Når Arne i tillegg opplyste at han hadde poteter og bedehusprimus så var det bare å glede seg.

Innoverturen:

Jeg sto og venta på brua ved klokkestøperiet. Rktignok hadde Roy meldt forfall på grunn av hyttekjøp, men noen  ville vel komme? Klokka 09.22 så jeg en enslig sidevognssykkel. Det var Arne. Bak den en moped som viste seg å være 650’en til Ketil. Men da var vi nå tre stykker på vei innover .

Tennpluggstrømmen på Arnes sykkel fant plutselig  ut at det var lettere å gå på utsiden enn på innsiden av kablene, sikkert på grunn av saltingen til Satans Vegvesen.  Det var moro å se Arne hoppe rundt på sykkelen hver gang han prøvde å stoppe overledningen med handa – det ble full hjertestarter hver jævla gang….

På grunn av dette fenomenet varierte hastigheten mellom 59 og 107 km i timen.

Etter hvert roet det hele seg, en pause og litt "kollega på boks"  (556) løste problemene.  

Da oppdaget vi også at Ketil kjørte med sommerhansker med neglesprett til følge. Men det er jo sånt boxersylindrere er flinke til å varme opp. Resten av turen lånte han tynnvantene mine, de var faktisk varmere enn motorsykkelhanskene.  

Været spanderte en soloppgang av de aller vakreste og resten av turen inn til hovedstaden var en sann drøm.  Sommerdekkene til Ketil var litt i glatteste laget, men siden han ikke visste om det selv så gikk turen knirkefritt tross føret.

Fredsprisutdeling:

Akkurat denne dagen var det Nobelske tilstander i Oslo, noe som  merkelig nok medførte krigsliknende tilstander i byen. Den sedanlige ruta inn til spikersuppa var stengt og vi måtte ta både en omvei og en pause.   Men innkom vi til slutt, og da tok det ikke lange tida før julematen var under oppvarming.  Mens vi varmet opp maten kunne vi studere et høyt antall politimotorsykler og blanksvarte biler med fintfok i.

Menyen:

Undertegnede hadde med Fjordlandmiddag til seg selv,  og en i reserve – man vet jo aldri. Hvor ER dette Fjordland forresten?   Ligger det ved Godehav eller Bjellands kanskje?  

Ketil hadde ingenting og Arne hadde pølse, saus, grøt  og poteter.    Så da fikk alle mat allikevel…

Programmet for øvrig:

Vi savnet Grusern, Kjell Arne,Liv og noen andre. Mads Are kom med jawaen sin etter hvert.  Han bonden kom til fots – noen hadde rappa gasshåndtaket hans. Sikkert  som et trimmingsforsøk på egen moped fordi de trodde  at et Ural-gasshåndtak skulle få mopeden til å gå mye fortere…

Paulsen hadde faktisk passasjer i år, Jarl Hole  fikk merkelig nok plass  i den hele veien fra Gabelsgate og ned til Spikersuppa via kaia.

For meg ble det ekstra koselig da både datter og bror dukket opp – med kone og venner for øvrig. Dessuten kom Håkon Lyberg med tog og kamera fra Lierområdet – takket være ham fikk vi noen ekstra bilder i albumet.

Handel og vandel:

Dette året var litt uvanlig fordi Jarl og Paulsen solgte boka si på torvet.  Slikt har vi aldri gjort før. Dessuten delte  jeg ut massevis av gratisblader fra Senior MC.  På toppen av dette gikk jeg til innkjøp av to forgassere fra Hr. Paulsen til den nette sum av Kr 1. Femti øre stykket altså….

Hjem igjen:

Av en eller annen grunn fikk mange det travelt med å komme seg hjem allerede i halvtotida. Jeg mistenker at folk rett og slett måtte på do, men det kan jo være andre årsaker. Til neste år kan jo Fjordland sponse en festivaldo på oss. Utenpå dassen kan det stå: ” Her er fullt av velbrukt Fjordland mat”.   Det var jo folk både fra fjern og nær, og mange ville nok gjerne hjem før mørket falt på. 

Vi tok en omvei om Adamstuen og Bislett fordi jeg hadde noen deler som var solgt oppi der – det var godt å bli kvitt forgaffel,forhjul og en sal fra sidevogna mi. Olja fra gaffelen hadde nemlig  tectylert det meste av vogna….  Så var det ringveien til Lysaker og hjemover i en solnedgang som var like fantastisk som soloppgangen samme dag. Da mørket senket seg tok vi en pause på det som før het By The Way rett nord for Holmestrand. Der fikk vi kaffe og kake for 49 kroner.

Den thailandske  dama som jobba der synes det var rart å se motorsyklister på denne tiden av året. Hun fortalte at hun hadde kjørt moped vinterstid, men at det ble for tøft i lengden…

Etter enstund var det bare å bryte opp og trille hjemover. Igjen sto bare kveldens utpakking og morgendagens avsalting av kjøretøyet.

Lovet være høytrykken på Shell!

Neste år blir vi enten færre eller flere – vi får se. Oss tre som dro var i alle fall godt fornøyd med en flott dag!

Hilsen Tore Huseby