13. nov, 2011

Primusturen til Bjoneroa....

Husker ikke akkurat årstallet, men turen husker vi godt.  Roy, Arne, Ulf, og Ken Magne, la i vei mot årets  Primus-treff . Det var siste helgen i februar som vanlig.     Turen først gikk innom Fritidsmagasinet  i Lier for å handle litt nødvendig utstyr. Så, ved Sollihøgda , merker Ulf at det er noe som galt.Ken flytter ut av vogna til Ulf, og over til Roy, sammen med telt og annen utrustning.

Ikke god hjul

Det begynner å bli skikkelig kaldt og når de nærmer seg Jevnaker, går Ulf tom for bensin. De kommer fram til Jevnaker, og får fylt tankene igjen. Nå får Ulf sjekket vogna: Ikke bra! Hjulbolten detter av vognhjulet, når han kjenner på den. Noe må gjøres. Roy og Ken drar videre mot Bjoneroa, mens Ulf og Arne tråler Jevnaker etter noen som kan sveise. De er heldige, og finner en som har drevet med sveising i 70 år.(Antar han hadde bred erfaring, da)

Etter sveising av aksling, og montering av hjul, bærer det videre. De ligger ca. 3 timer etter  de

andre, og drar derfor  litt ekstra på oppover. Alt er vel og bra, helt til de har passert Bjoneroa.

I en fin  høyresving , med godt  pådrag kollapser akslingen på vognhjulet igjen.

Arne greier akkurat så vidt å unngå å kjøre på Ulf, i bråstoppen. Arne har observert en grå skygge, som skar ut i skogen; Vognhjulet til Ulf. Etter vassing i snøen, langt ut i skogen, fant de igjen hjulet. Hva gjør vi nå? 

Akslingen var det jo ikke mye igjen av. I slike situasjoner blir  gutta  ganske kreative.

 Ski & Hjul:

På en låve like ved finner de en spade. Den blir surret fast uner  trommelen på vogna.  Skjevt  og fælt ble det, men det virket. Veien var godt strødd, så det gnistra skikkelig etter den nye ”Meien”

De ble godt mottatt da de kom fram. Det ble mye fotografering, og mange kommentarer.

Dette var det verste de hadde sett, hittil. 

Etter en "Slitsom natt" , kom nok en fin dag.

 Grøftekanten Sveiseverksted AS:

 Det er en del lokale folk som kommer oppom  treff-plassen , for å se på sykler.

Vidar kom i prat med en som hadde en mistenkelig hullete kjeledress, og spurte om han kanskje var sveiser? Jo da, han hadde da et sveiseapparat, men far hans hadde dreibenk.

Det måtte da være bedre med en ny aksling, mente han. Ny aksling ble det, og den sitter   på vogna til Ulf, den dag i dag. Utrolig hva en kan få fiksa i ei grøft ved Bjoneroa, og dette ble da nok en fin tur, som vil bli husket lenge.

Arne